Hjernen er redd for big data og det er helt naturlig

Fra begynnelsen av denne bloggen har vi snakket mye om data i sentrum av alle optimaliseringsprosesser. Så hvorfor går det så tregt med digitalisering av produktdata?

De aller fleste profesjonelle som brenner for digitalisering i bygge- og anleggsnæringen har skrevet eller delt på nettet artikler som «BIM er mer enn 3D» og brukt #BIMisnotRevit. BIM-samfunnet har snakket og snakket om data, men veldig få i næringen har hatt lyst til å høre budskapet: kunnskap innenfor innsamling, oppdatering og analyse av data kommer til å være avgjørende også for bygg og anlegg.

Av hvilken grunn er alle aktører i næringen fornøyd med bare 3D modeller som sjeldent blir brukt etter byggefasen da? Det finnes en gammel nevrovitenskapelig teori som kan forklare hva problemet er.

Den tredelte hjernen, eller hvordan vi oppfatter nye ideer.

Allerede på 1960-tallet utarbeidet Paul D. MacLean «Triune brain» modellen, eller konseptet for den tredelte hjernen. Ifølge teorien består den menneskelige hjernen av tre deler som har hver sin egen struktur og funksjon: neocortex, som er ansvarlig for rasjonell tenkning, det limbiske systemet som styrer følelsene, og basalgangliene, eller reptilhjernen, som gir oss våre instinkter.
Måten vi oppfatter en idé på er avhengig av hierarkiet mellom disse hjernedeler. Vi kan tenke rasjonelt, men det er alltid instinktene og følelsene som påvirker oss i utgangspunktet.

Om reptilhjernen sin rolle:

Ifølge Patrick Renvoisé and Christophe Morin, som skrev boka Neuromarketing, har reptilhjernen følgende særtrekk:
1. Den oppfatter seg som viktigst—og så strever til å lindre smerten og øke komforten for seg selv.
2. Den kan konsentrere seg kun i begynnelsen og på slutten av lange samtaler og diskusjoner.
3. Den er visuell.
4. Den liker sammenlikninger og kontraster.
5. Den forstår enkeltspråk.

Måten vi oppfatter en idé på er avhengig av hierarkiet mellom disse hjernedeler. Vi kan tenke rasjonelt, men det er alltid instinktene og følelsene som påvirker oss i utgangspunktet.

Burde vi hatt færre foredrag på buildingSMART Norge konferansen?

Gjenkjenner du denne situasjonen: Du jobber i byggenæringen og vil optimalisere din hverdag i forhold til samhandling, kostnader, sikkerhet, miljøvern, osv. Denne vilje har med emosjoner og din holdning til jobben din å gjøre – du vil ha ting forbedret, slik at også din egen erfaring blir beriket. Så besøker du viktige konferanser for å bli kjent med de nye tendensene i næringen.

Du sitter i et par timer og hører på foredragsholdere og paneler snakke om BIM, digitalisering, BIG DATA, standardisering, felles

taksonomier, snekkere som går rundt på byggeplass med nettbrett i hånda, BIM-kiosker og mange andre ting som du vet per i dag er snarere science fiction enn virkelighet i arbeidshverdagen din.
Men nå er det pause, og du tar en tur og kikker på utstillingene. Hva var det der – VR-briller som lar deg gå rundt i en bygnings 3D-modell? Dette var kult. En visuell opplevelse som du ikke vet hva du kan gjøre med, men likevel veldig kult og ganske lett å forstå og navigere. Etterpå treffer du en BIM-ekspert som er ivrig til å fortelle om Bygningsinformasjonsmodellering, strukturerte data, taksonomier, ontologier og semantisk kartlegging. Han viser deg databaser med tusenvis av produktegenskaper, snakker om lovkrav, standardiseringsprosesser i Europa. O nei. Nok er nok. Sånne ting vil ikke reptilhjernen høre mer om – den er forvirret og vil vekk med det samme.

Så du føler til slutt at data er en fryktelig komplisert sak, og du behøver ikke prøve å forstå videre. Du har egentlig rett i det.

Data takles best av maskiner, derfor har vi digitale løsninger til hjelpe

Fakta er: datainnsamling, -distribuering og -analyse krever både tid og kunnskap og det er vanskelig å få folk interessert i data – det er bare for mye jobb. Neocortex liker data veldig godt, men alle som snakker så ivrig om digitalisering og data må tenke også på at de er nødt til å framstille budskapet på en måte som er behagelig for reptilhjernen og det limbiske systemet. Slik at de kan se at å kunne fatte data er veldig vanskelig, men det lønner seg.

For eksempel, en utførende tenker ikke så mye om produktdata når han f. eks. monterer vinduer i et bygg. Men hva skjer hvis vinduene har en annen varmegjennomgang enn det som byggherren har stilt? Da må alle ferdigmonterte vinduene byttes ut. Dette medfører kostnader og forsinkelser, altså frustrasjon og bekymring. Hva med arbeiderne som jobber med farlige stoffer? Mangel på produktinformasjon kan bety helseskade for dem og alvorlige konsekvenser for arbeidsgiveren.
I sånne situasjoner er produktdata i et digitalt system en veldig enkel og effektiv løsning. Jo, det er fryktelig vanskelig å komme i gang med digitalisering når du tenker på hvor mange viktige egenskaper finnes for hvert produkt. Men det lønner seg å få dem digitalisert på lang sikt.

Derfor er digitale løsninger mye mer behagelig og enklere for reptilhjernen å oppfatte. Der blir dataene skjult bak grensesnittet, og det kreves bare å trykke på et par knapper for å få resultat. For eksempel, hva om du produserer isolasjon og dine kunder vil ha informasjon om produktets miljøegenskaper? Er det enklere å gå gjennom testrapporter og ytelseserklæringer i PDF eller på papir enn å gå i en produktdatabase hvor dataene ligger strukturert og søkbar? Se hvordan disse legges inn i databasen og du kan sammenligne digitalisering av produktdata i praksis med prosessene du har i dag. Din reptilhjerne kommer til å bli fornøyd.

2017-06-19T09:49:47+00:00 mai 25th, 2017|goBIM|