Skrekken for modernisering forvitrer i byggenæringen

//Skrekken for modernisering forvitrer i byggenæringen
Skrekken-for-modernisering-forvitrer-i-byggenæringen
Fra å være en av de aller mest konservative næringene på kloden, har vi de siste par årene sett at byggenæringen blir stadig mer endringsvillig og framoverlent. Kan dette fenomenet ganske enkelt forklares med de store, reelle besparelsene mange aktører har gjort seg som følge av den pågående digitaliseringen? Ting kan tyde på det.

For det er jo slik at økt bevissthet rundt implementering av digitale løsninger automatisk fører til mer strukturerte prosesser. Og strukturerte prosesser fører igjen til at de fremtidsrettede byggeprosjektene sparer både tid og penger, på kort og langt sikt.
Det å digitalisere fører faktisk i seg selv til at man involverer en helt ny tenkemåte på tvers av verdikjedens mange aktører. Mulig er det også derfor de største aktørene så smått har begynt å jobbe mot en etablering av en felles struktur og en enhetlig kontekst for distribuering av data. Da gjerne i form av åpenBIM, representert i formater som IFC og PDT, og bruk av et felles fagspråk gjennom bruken av buildingSMART Data Dictionary.

Hvorfor er digitalisering nødvendig?
Det er ikke bare for den enkelte aktør digitaliseringen er viktig og riktig, digitaliseringen er helt avgjørende for bransjen som helhet. Heldigvis finnes det stadig flere store entreprenører, byggherrer og toneangivende organisasjoner som jobber intenst for å få opprettet felles standarder og prosesser i bransjen globalt sett. I land som Storbritannia og Frankrike har entreprenørene vært de viktigste pådriverne for utbredelse av åpenBIM. I disse landene har myndighetene tatt deres initiativ på alvor. I noen land finnes det derfor en offentlig bevissthet rundt viktigheten av digitalisering. En forståelse av at BIM er næringens framtid. Ikke nødvendigvis fordi «alle kommer til å jobbe digitalt”, men rett og slett fordi den åpner for en samfunnsnyttig samhandlingsprosess. En prosess som alle involverte kan dra nytte av gjennom hele det gitte byggets livssyklus. Til beste for den enkelte, og samfunnet som helhet.

Hva skal til for å komme i gang med digitalisering?
Grunnlaget for en vellykket BIM-prosess er produktdata. Det vil si, troverdig, konsistent og nøyaktig data. Data som kan hentes digitalt direkte fra produsent eller importør. De aller fleste produsenter og leverandører har produktdata i digital format allerede. Så hvorfor er ikke dette nok for å starte med BIM? Utfordringen er at produktdataene har en lei tendens til å bli låst til «døde» formater som PDF, Excel, eller egne ERP systemer. Formater som har det til felles at de utelukkende snakker med seg selv. De mangler interoperabilitet. Fremtiden er derfor data som kan snakke sammen, leses overalt og deles uavhengig av grensesnitt og plattform.
For å få til den automatiseringen av prosesser og sømløse overføringen av data vi i dag ser konturene av, kreves det av dataene at de er interoperabile. Produktdata er interoperabile når de kan eksporteres/importeres i ulike formater og kan brukes av ALLE digitale løsninger og verktøy. Interoperabilitet handler også om språklig fleksibilitet: dataene må kunne forstås uavhengig av sitt opprinnelige språk og ulik praksis for hvordan ting benevnes. Interoperabilitet sørger dessuten for at data kan lagres slik at de er til nytte gjennom hele prosessen, altså gjennom prosjekterings-, byggings- og driftsfasene av et gitt bygg. Med interoperabilitet gir aktørene kun de relevante produktdataene de til enhver tid trenger. Data som kan leses og brukes både av maskin og menneske.

Hvordan lage, distribuere og samle inn interoperabile produktdata?
I coBuilder har vi jobbet for å lage en felles mal for erklæring av produktdata i samsvar med IFC, IFD og IDM. Tre ISO standarder som beskriver og støtter alle typer byggeprosjekter. I alle faser.
Først og fremst hentes produktinformasjonen ut fra produsentens PDF’er – eller andre «døde» formater – og legges inn i en Product Data Template (PDT.) PDT’ene lagres så i en felles database for administrering av produktdata. For eksempel goBIM. Fra goBIM kan produsentene dele sine produktdata med resten av verdikjeden. På den andre siden kan aktørene finne produkter i goBIM ved å søke etter produktegenskaper. For eksempel: størrelse, u-verdi og brannmotstand. Deretter kan dataene eksporteres til det BIM-formatet den enkelte aktør måtte foretrekke.
Databasen goBIM samhandler med ProductXchange, hvor byggeprosjekter kan samle inn all relevant data og dokumentasjon om byggevarene som er benyttet. Med dette har du en digital tvilling av det fysiske bygget. En tvilling som alle involverte i prosjektet kan levere informasjon dirkete inn til. Alle produkter som leveres til et prosjekt via ProductXchange sjekkes opp mot prosjektspesifikke krav, produktytelser, og sikkerhetskrav i forhold til REACH og andre tilsvarende direktiver. Det blir med andre ord lettere enn noensinne å validere data i sanntid og å sjekke om et produkt er i overensstemmelse med prosjektets krav.
ProductXchange lar alle aktører kommunisere med hverandre og på den måten gjøre det enkelt å dobbeltsjekke direkte med produsenten – eller leverandøren – at produktdataene er nøyaktig.

Industrien er overmoden for digitalisering
goBIM og ProductXchange er gode eksempler på digitale verktøy for bedre samhandling og optimalisering av verdikjeden. Eksempler som viser oss at digitaliseringen av byggebransjen er fullt mulig allerede i dag, om det bare hadde eksistert nok produktdata fra leverandører og produsenter.
Når disse får ut fingeren og begynner å levere sine interoperabile produktdata digitalt, kan verdikjeden virkelig komme i gang med digitale BIM-prosesser.

2017-11-28T16:05:35+00:00 mars 20th, 2017|•Product Data Template|